Noen kjente og glemte statsministre i norsk fredstid

Noen kjente og glemte statsministre i norsk fredstid

Som et konstitusjonelt demokrati gjennomfører Norge stortingsvalg hvert fjerde år. Man stemmer på parti som utgår i en politisk akse fra de liberale på venstresiden til de konservative på den høyre siden. Men hvilke statsministere er det vi har hatt siden 1945? Hvilken bakgrunn hadde de og hvordan kom de til makten?

Einar Gerhardsen

Einar Gerhardsen var statsminister for Arbeiderpartiet i tre perioder. Han hadde sterk karisma og kalles ofte for landsfaderen. I periodene han styrte under var landet i sterk vekst og velferden økte. Dermed fikk han en enklere vei til makten enn andre. Einar startet tidlig i arbeidslivet, men gikk fort inn i politikken som ungdomspolitiker og etter hvert parlamentarisk leder. Han tok over for Johan Nygaardsvold som hadde styrt landet både alene og samlingsregjeringen under krigsårene.

Oscar Torp

Oscar Torp var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet i årene 1951-55 og dermed den klare statsministerkandidat etter valget i 1951. Han deltok i politikken i mange år, og hadde flere verv som minister, som både sosialminister og forsvarsminister. Torp var en naturlig leder, da han hadde åtte yngre søsken fra familiegården i Østfold. Han kjente godt til arbeidsmiljøet da han startet i lære på Hafslund allerede som 12 åring. Det var klart at samling rundt fagforbundene ble viktig kampsak for han.

John Lyng

John Lyng

I 1963 fikk Norge et spedt innhopp fra Høyre. John Lyng ledet en koalisjon bestående av Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Selv om John Lyng var jurist av yrke, var han svært usikker i sin politiske overbevisning i mange år. Grunnleggende konservativ var han likevel, og var godt bevandret i rettssystemet og politikken. Perioden varte imidlertid bare noen måneder, etter at Kings Bay-saken hadde felt Gerhardsen, og det neste valget bare måneder etterpå.

Per Borten

Per Borten var leger for Senterpartiet og tok over etter opposisjonspartiet Ap. Per kom fra gård, og var ordfører før han tiltrådte som koalisjonsregjeringens leder i 6 år. Problemene var store internt, men bondeopprøret var viktig for ham. I hans periode som statsminister endret partiet navn fra Bondepartiet, det ble avholdt avstemning for eller mot EF, og det ble gjort flere forsøk på å sentralisere makten til de store sentrumspartiene.

Trygve Bratteli

Denne Ap-politikeren ble tidlig kjent med flere sider av livet, som arbeidsledig, som hjelpemann og hvalfanger. Bratteli stod på arbeidernes side og visste hva det ville si å jobbe for føden. Han hadde også sittet i konsentrasjonsleir under krigen. Trygve Bratteli opplevde en verden i kaos, og ble derfor en strategiker framfor en som for med lovnader han ikke kunne holde. Sterke motsetninger og svekket styrke førte til at han overgav statsminister-embetet til Oddvar Nordli før valget.

Oddvar Nordli

Oddvar Nordli tok over statsministerrollen etter at Bratteli gav seg. Og han ledet partiet og landet i 5 fulle år. Det politiske miljøet var preget av kamp og stor innflytelse utenfra. Nordli visste mye om rettsvesenet og var revisor av yrke. Han var Arbeiderpartiets førstemann, men opplevde stor folkelig og politisk motstand i saken om Alta-vassdraget og Volvo-insentivene. Men han var også den fremste lederen når Norge virkelig gikk inn i oljealderen. Etter sin politiske karriere skrev Nordli mange bøker.

Gro Harlem Brundtland

Norges første kvinnelige statsminister banet veien for mange kvinnelige politikere. Hun var lege av utdanning, og hadde stor autoritet selv om hun var kvinne. Likevel var veien til makten vanskelig og preget av latterliggjøring og mistillit. Penger var blitt allemannseie og det viste seg snart i jappetiden. Gro styrte landet gjennom problemene og ledet så landet i tre perioder.

Helene