Storting og regjerings bygg

Storting og regjerings bygg

For folk flest virker politikk forvirrende i mange sammenhenger. Det blir lovet mange ulike ting under valgkampene, men lite eller ingenting eller svært få av disse lovnadene fullfører dem. Men det er jo en del av det politiske spillet verden over, dette gjelder ikke bare her i landet.

De som ynder å kalle seg folkevalgte politikere har samlet sine kontorer i Stortinget og i regjeringsbygget. Begge disse byggene ligger sentralt i Oslo. Stortingsbygget ble tatt i bruk i 1866, mens regjeringsbygget ble tatt i bruk i 1883.

Stortings bygget

Stortings bygget

Stortingsbygget Norges Nasjonalforsamling sitt hoved kvarter, innen den tid hadde de brukt Katedralskolens lokaler som da lå i Dronningensgate. Staten tok med tiden over hele skolen og ble da både storting og regjeringen sine kontorer.Etter rundt 100 år med kontorer der flyttet så stortinget inn i lokalene til Norsk Folkemuseum. Det ble så etter hvert bestemt at man skulle sette i gang med å planlegge ett eget bygg, men det ble ingen enkel prosess. Beliggenheten ble endret flere ganger.

Det var vel den vanlige politiske prosessen med å utrede flere steder før man endelig klarte og bli enige om hvor bygget skulle ligge. Sånt tar jo tid, det ser vi også i dag at fra starten av ett prosjekt planlegging til byggingen starter tar gjerne mange år. Det ble først på 1840 tallet at byggeplanene ble gjenopptatt av stortinget etter og ha ligget i bero i nesten ti år. Det var tre arkitekter involvert i planleggings stadiet, det var Christian H Grocsch, Lindstow og H E Schirmer. Alle tre forslagene ble forkaste og det gikk omtrent ti år til før neste arkitekt konkurranse ble holdt, det var da to vinnere. H E Schirmer og Wilhelm von Hanno. Men ett tredje forslag kom inn litt etter fristen som fikk mye oppmerksomhet, det utkastet var i fra Emil Victor Langlet. Det tok da Stortinget ytterligere tre år for å bestemme seg for hvilken arkitekt som gikk av med seieren, det ble da til slutt Langlets utkast. Bygget hadde en utforming som var nyskapende og original når det gjelder parlamentariske bygninger på den tiden. Bygget sto ferdig i 1866 og politikerne kunne endelig flytte inn i egne permanente lokaler. Bygget blir ofte også kaldt Løvebakken, det kommer av de to løvene som er plassert ved inngangs partiet foran Stortings bygningen. Det var kunstneren C Borch som fikk disse hugget ut i stein av fanger som satt inne på Akershus festning. Men med tiden trengte man jo mere plass, man har jo nå fått så mange nye avdelinger innen politikken. Departementene blir stadig delt opp og nye departementer blir lagt til, disse får da jo selvfølgelig nye mennesker inn på kontorene.Det bla da bestemt og utvidet bygget omtrent på 1950 tallet og en ny arkitekt konkurranse ble da holdt. Da var det Nils Holter som gikk av med seieren og den nye delen sto da ferdig i slutten av 50 tallet. Tilpassingen mellom den nye og den gamle delen ble omtrent ikke merkbar. Det ble brukt samme type materialer og stilen var stort sett den samme.

Helene