De vanligste politiske systemene rundt om i verden

De vanligste politiske systemene rundt om i verden

Når vi snakker om politiske systemer, er det vanskelig å bestemme hva de vanligste typene er. Tross alt er mange politiske systemer like, eller har lignende røtter. Mange land har faktisk republikker av noe slag – varianter av demokrati. Når du studerer statsvitenskap, kan det være nyttig å forstå noen av de vanligste typene politiske systemer fra hele verden.

Det er viktig å forstå forskjellige politiske systemer. Hvert politisk system har sine fordeler og ulemper. Det er verdt å vurdere fordelene ved andre politiske systemer, og kanskje innlemme noen av ideene i ditt eget system. Noen av de fem mer vanlige politiske systemene rundt om i verden inkluderer:

  1. Demokrati
  2. Republikk
  3. Monarki
  4. Kommunisme
  5. Diktatur

Her er en kort forklaring på noen av de mest gjenkjennelige politiske systemene:

Demokrati

Vi hører ofte Norge omtalt som et demokrati. Faktisk, omtaler mange Norge som et representativt demokrati. Et demokrati i en mer tradisjonell forstand er et politisk system som gjør det mulig for hver enkelt å delta.

Athen

Direkte demokrati: Mange lærde peker på Athen som et eksempel på direkte demokrati. Teknisk sett har enhver innbygger like mye de skulle sagt i regjeringen. (Kvalifikasjonene for å bli ansett som borger er helt forskjellige.) Innbyggere kan dukke opp på et møte og deretter delta direkte i regjeringsprosessen og prosessen med å lage lover.

Representativt demokrati: I et representativt demokratioppsett velger borgere representanter som faktisk lager loven. Norge opererer på samme måte som dette prinsippet. Innbyggere velger lovgivere som på sin side lager lover. I Norge velges altså stortinget av folket uten at folket er direkte med på noe form for lovgivning. Det er andre typer demokrati også. Den definerende egenskapen er et visst nivå av borgerdeltakelse i det politiske systemet.

Republikk

I teorien er en republikk et politisk system der regjeringen forblir stort sett underlagt de som styres. Noen lærde definerer det som ethvert politisk system der innbyggerne legitimerer regjeringen. Som sådan anser noen (inkludert Montesquieu) USA som en republikk. Det er faktisk de som mener at enhver form for regjering som ikke er basert på arv eller autoritær styring. I noen tilfeller kan et representativt demokrati (eller noen form for demokrati) betraktes som en republikk. Noen av typene republikker som du kanskje ser, inkluderer:

  • Kronet (et konstitusjonelt monarki kan betraktes som en kronet republikk)
  • Enkeltparti
  • Kapitalist
  • Føderal (USA blir ofte referert til som en føderal republikk)
  • Parlamentarisk

Det viktigste kjennetegn ved en republikk er at regjeringen er underlagt folket, og ledere kan huskes. Noen argumenterer til og med for at et oligarki, som er styre av noen få borgere, eller en gruppe borgere, er en form for republikk, siden regjeringen er underlagt noen av ønskene fra noen av de styrte.

Det er mange ulike politiske systemer. Noen er demokratiske mens andre ikke er det (monarki, diktatur osv.). I dette innlegget har jeg nevnt en rekke politiske systemer og forklart de vanligste. Kanskje du lærte noe nytt?

Helene