Etter unionsoppløsningen

Etter unionsoppløsningen

Det skjedde veldig mye i Norge da unionsoppløsningen endelig var ett faktum, sammensetningen av regjering og stortinget og stadig arbeid med nye lover og regler. Forhandlingene med Sverige fortsatte også etter at oppløsningen var ett faktum, Norsk forsoningspolitikk kaltes det. Det var en god del politisk konflink og uroligheter i både de Norske og de Svenske regjerings kontorene som man måtte prøve å løse på en fredelig måte. Det gikk jo ganske greit og Norge kunne konsentrere seg mere om intern politikk.

Johan Castberg

En mann som gjorde en stor og viktig jobb for barna var Johan Castberg, en jobb han hadde startet med allerede rundt 20 år før den nye loven ble vedtatt i 1915.

Han var en jurist samt politiker som så behovet for å bedre levekårene for de barna som var født utenfor ekteskap samt de ugifte mødrene som det var en del av. Han var stortingsrepresentant i flere perioder, først som justisminister så som handelsminister og deretter som sosialminister. Loven ga barnet rett til både navn og arv etter sin far, samt at kvinnene fikk lov retten til bidrag i fra barnefaren.

Det var da likestilling for de barna som var født utenfor og i ekteskap. En av lovene gjaldt også om formuen, det ble da mulig til og få særeie om en av ektefellene fikk barn med andre. Skillsmisseloven ble også endret og begge foreldrene til at de skulle ha like mye ansvar for å forsørge barnet.

Det viktigste punktet var at man hadde rett til bidrag i fra barnefaren, dette skulle meldes inn til lensmann eller fogd for at de skulle kreve inn pengene av barnefaren. Han hadde god hjelp av sin svigerinne som var Katti Anker Møller som var en svært aktiv kvinnesaks kvinne.

Hun var også en ivrig forkjemper for at kvinnene med barn skulle få mødre lønn i fra staten. Man mener dette førte frem til ordningen som i dag heter barnetrygd. Castberg sto bak flere andre store endringer i landet, konsesjons lovene som gjaldt vannkraft utbygging, lovene om sykeforsikring, fabrikk tilsynsloven, ulykkesforsikring for sjøfolk, fiskere og industri arbeidere. En driftig politiker med mange utspill og med gode resultater med sitt arbeid.

Utenriks politikken

Før unionsoppløsningen var det Sverige som tok seg av Norges utenriks politikk, det var både norske og svenske politikere i denne gruppen men utenriks ministeren var hele tiden Svensk. Da oppløsningen var ett faktum deltok stortinget veldig lite i den internasjonale politikken. Man hadde vel nok å gjøre innenfor landets grenser. Det ble ikke før i 1917 at de satte opp en spesial komite som skulle ta seg av de internasjonale politiske sakene. De så behovet for denne komiteen på bakgrunn at den første verdenskrigen og den ellers ganske spente situasjonen rundt omkring i verden. Det var Johan Ludwig Mowinckel som fikk den første formannsjobben i komiteen.

Komiteen hadde 17 medlemmer som var blitt valgt av Stortinget som skulle da være ett slags mellomledd mellom Stortinget og regjeringen. Denne ordningen finnes fortatt i dag, selvfølgelig med noen mindre forandringer i regelverket.

Helene