Det har skjedd mye innen politikken her i landet siden grunnlovsteksten lå klar i 1814. Partier har hele tiden skiftet på og være den makteliten som skal sørge for at Stortinget skal gjøre en så god jobb som mulig.

Om kvaliteten på denne jobben kan man nok ha mange meninger om, men det er jo sånn at gjennom valg så skal jo folket velge hvilken partier og mennesker som skal inn i regjering og i Storting.

Parlamentarismen

Parlamentarismen er den instansen som skal gi Stortinget med kontrollen over den sittende regjering. Her er det flertallet i Stortinget som gjelder, om Stortinget kommer frem til at de ikke lenger har noen tillit til sittende regjering så må regjeringen gå av. Før vi fikk vår egen grunnlov var det den Danske kongen som hadde makten i landet, det var igjennom den nye grunnloven at vi fikk valg ordningen og kunne selv velge hvem som skulle styre landet. Det nye makt systemet var da delt opp i tre hoved grupper, domstolene som den dømmende makten, kongen og regjeringen som den utøvende makt og til slutt Stortinget som da var den kontrollerende, lovgivende og bevilgende makt. Meningen var at det skulle være en slags balanse mellom maktorganene og forhindre makt konsentrasjon og misbruk av makten.

Maktkamp

Maktkamp

I tiden etter den nye grunnloven var det en form for maktkamp mellom Stortinget og kongen, det var den Svenske kongen som da regjerte på slottet. Grunnloven sa at kongen hadde mulighet til å nedlegge veto mot Stortingets lovvedtak, men det var jo nettopp Stortinget som satt og bestemte bevilgninger, skatter og avgifter. Kongen fikk jo sine penger nettopp gjennom disse bevilgningene i fra Stortinget så det var egentlig lite han fikk gjort . I motsetning til dagens Storting var det kongen som sto for regjeringens sammensetning, det ble gjort uten hensyn til Stortingets sammensetning. Da var det ikke mulighet for regjerings medlemmene og møte opp i Stortinget, dette ble gjort for at de skulle unngå kritikk og debatter i fra representantene på Stortinget.

Endringen

Først 70 år etter den nye grunnloven ble disse lovene endret, etter en lang konflikt ble det i 1884 vedtatt tre lover som ga medlemmene av regjeringen lov til og komme inn i Stortinget.Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger for og forhindre dette, dette resulterte i at Stortinget så stilte sittende regjering inn for riksretten og den måtte da gå av. Da måtte kongen utnevne en ny regjering som hadde sin støtte på Stortinget, makt kamp har det pågått innen politikken i alle tider.Praksisen om parlamentarismen ble varierende i tiden etter dette, regjeringen ble sittende selv om de ikke lenger hadde støtte hos Stortinget. Tross mistillits forslag med flertall ble også regjeringen sittende. Daværende statsminister Emil Stange måtte gå av etter ett kabinettspørsmål og i 1903 ble året den første Norske regjering måtte gå av etter å ha tapt valget. Det var ganske store endringer rundt 1900 tallet også når det gjaldt parlamentarismen, partiet Høyre hadde ikke godtatt parlamentarismen før 1905.